Some Small Sculptures
Rubbish that visitors leave behind them after visiting the Vigeland Park form the basis of Roddy Bell’s project Some Small Sculptures. Bell gathered the objects from around the Monolith, put them together on the site to form small groups à la still lifes, and then 3D scanned them with a camera. He used 3D modelling programs to further refine the scanned objects, before finally reproducing the sculpture groups by means of a 3D printer. Bell has thereby transformed the temporary, ephemeral objects found in the park to a more permanent material (PLA plastic), refined this material, and then exhibited the resulting in the Vigeland Museum. Dichotomies – that is, mutually exclusive opposites – are a key element for Bell in Some Small Sculptures as he investigates the relationship between the permanent and the temporary, between the kinetic and the static. He perceives the Vigeland Museum as representing stabile, enduring values, both aesthetic and financial, and he likewise portrays the park as a formal order. Conversely, the park’s multitude of visitors symbolizes mobility and transience, as exemplified by the use of trash they leave behind. Bell thereby challenges notions of art, materials, and values by putting an arranged selection of rubbish on an equal footing with Vigeland’s iconic sculptures. |
Roddy Bell
Some small sculptures Søppel som ligger igjen etter besøkende i Vigelandsanlegget er utgangspunktet for Roddy Bells prosjekt Some small sculptures. Gjenstandene er funnet rundt Monolittplatået i parken. Deretter er de satt sammen på stedet til mindre grupper, som et slags stilleben, og 3D-skannet med et kamera. De skannede objektene har han så bearbeidet ytterligere ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer, for til slutt å reprodusere skulpturgruppene ved hjelp av en 3D-printer. På denne måten har Bell omdannet de temporære og flyktige gjenstandene fra parken til et mer permanent materiale (PLA-plastikk) som han har omformet før de til slutt er utstilt i Vigeland-museet som skulpturer. Dikotomier, motsetninger som gjensidig utelukker hverandre, står sentralt for Bell i Some small sculptures når han undersøker forholdene mellom det permanente og temporære, mellom det bevegelige og det statiske. Vigeland-museet oppfatter han som en representant for stabile og varige verdier, både estetisk og økonomisk, og parken fremstår likeledes som en formell orden. I motsetning representerer parkens mange besøkende bevegelighet og midlertidighet. Dette eksemplifiseres ved å bruke søppelet som de besøkende legger igjen etter seg. Bell utfordrer her spørsmålet om kunst, materiale og verdi gjennom å likestille en organisert gruppering av søppel og Vigelands skulpturer. |
