|
Mattias Härenstam
Skisser for en re-animasjon / Sketches for a re-animation Mattias Härenstams serie med treskulpturer Skisser for en re-animasjon må ses i sammenheng med hele hans kunstnerskap. De fleste kjenner kanskje Härenstam best som videokunstner. Beskrevet med få ord handler videoarbeidene hans om tap eller et fall ned i noe underliggende, i overført betydning en eller annen form for død. På tross av at video er «levende bilder» mener kunstneren at film på lik linje med fotografiet produserer en «død flate», lik skyggebildene i den platonske hule. Å arbeide med skulptur er den totalt motsatte prosess i følge kunstneren: I utgangspunktet er det død materie som transformeres til noe levende. Inspirert av den franske vitenskapssosiologen og antropologen Bruno Latour, har Härenstam valgt en animistisk tilnærming til skulpturobjektet – å ville puste liv i et dødt objekt. Utgangspunktet for Skisser for en re-animasjon var kunstnerens ønske om å kunne hente sin egen far tilbake fra døden. I den fysiske interaksjonen med materialet, ladet med kjærlighet, savn, aggresjon og skyldfølelse blir det døde objektet (treet) igjen levende og forvandles til en ny utgave av faren. Denne symbolske transformasjonen innebærer også en tilsidesettelse av den (i vår tid og kultur) grunnleggende separasjonen mellom levende subjekt og dødt objekt, og det menneskelige og det ikke-menneskelige. Sketches for a Re-animation
Mattias Härenstam’s series of wooden sculptures Sketches for a Re-animation must be seen in the context of his entire oeuvre. Härenstam is perhaps best known as a video artist whose works deal with loss or a descent into some lower sphere, metaphorically understood as a death of some kind. Even though video is a “living image”, the artist contends that film is akin to photography in that it produces a “dead surface”, like the shadow images in the Platonic cave. According to Härenstam, working with sculpture represents a diametrically opposite process, since it is originally dead matter that is transformed into something living. Inspired by the French sociologist of science and anthropologist Bruno Latour, Härenstam has opted for an animistic approach to sculpture, with the intent of breathing life into an inanimate object. Sketches for a Re-animation originated with Härenstam’s desire to resuscitate his own father from death. In the physical interaction with the material, charged with love, loss, aggression, and guilt, the inanimate object (the tree) becomes alive again and manifests itself as a new version of the artist’s father. This symbolic transformation also entails rejecting modern society’s fundamental division between living subjects and inanimate objects, and between the human and the non-human. |
