|
Maja Nilsen
Monument Maja Nilsen har erfaring fra flere større utsmykninger. I sine prosjekter er hun interessert i kunst i møte med det offentlige rom, og publikums møte med det monumentale. Skulpturen Monument handler om det som er skjult for øyet, og om tilstander hvor naturlovene opphører. En svevende, blek hånd holder forsiktig i en voluminøs, foldet tekstil. Skulpturen er dramatisk belyst i et ellers mørkt rom. Monument dveler ved øyeblikket før en skjult gjenstand skal bli avdekket for publikum – avdukings-seremonien som er knyttet til offentlige skulpturer og monumenter. Men i dette tilfellet er materialet som skjuler verket blitt selve skulpturen, en skulptur som skal til å avduke seg selv foran sitt publikum. Barokkens lek med illusjoner og iscenesettelser, samt epokens svulstige og overdrevne formspråk, er en tydelig inspirasjon for Nilsens skulptur. Spesielt er kunstneren fascinert av barokkens bruk av allegori i litteratur og kunst. Allegorien er en gåte, som igjen henviser til en ny gåte. Monument kan forstås som en slik gåte idet avsløringen aldri skjer og vi kan bare i fantasien forestille oss hva som skjuler seg under den første gåten. Monument
Maja Nilsen has carried out a number of major decoration commissions. In her projects she explores both the encounter between art and public space as well as the public’s encounter with monumentality. Monument is about what is hidden from the eye, and also about states of being where the laws of nature cease to exist. In the sculpture, a pale, hovering hand gently holds a voluminous, folded textile; the sculpture is dramatically lit in an otherwise dark room. Monument lingers at this particular moment, when a hidden object is to be revealed to the public – that is, it depicts the unveiling ceremony that is associated with public sculptures and monuments. But in this case the material that covers the work has become the very sculpture itself, a sculpture that is about to unveil itself before its audience. The baroque era, with its playful illusions and stagings and its pompous and exaggerated idiom, is an obvious source of inspiration here for Nilsen. She is particularly fascinated by the use of allegory in baroque literature and art. The allegory is a riddle that in turn refers to a new riddle, and Monument can be interpreted as such a riddle, in that the unveiling never takes place – and it is therefore up to us to imagine what is hidden underneath the first riddle. |