Dirkjan van der Linde
The Organ Works Dirkjan van der Linde er representert i årets skulpturbiennale med en lydskulptur bestående av et gammelt elektrisk orgel, lagt på siden og delvis innebygd med mdf-plater. Det er de operative delene av orgelet, tangentene og pedalene, som er dekket med plater. Slik har det blitt fratatt sin opprinnelige funksjon; det er ikke lenger mulig å spille på det. I sin ombygde form fremstår orgelet som en rundskulptur der farge og form er vakkert komponert. Det brune treverket står fint til de lyse platene, og mønsteret i stoffet som dekker høyttalerne gir verket et dekorativt element. Skulpturen har ingen forside eller bakside. Den kan plasseres på alle sidene, i alle posisjoner, liggende rett på gulvet. Instrumentet er derimot ikke helt løsrevet fra det det en gang var. En ledning er koblet til stikkontakten i veggen, og det produserer fremdeles lyd: En av pedalene er fastlåst i en posisjon som gjør at orgelet har hengt seg opp i én vedvarende tone. Lyden som produseres kan kun tilpasses utstillingsrommet ved at volumet reguleres, eller plasseringen endres. Tonen er lav, og blir nærmest hengende i rommet, som et minne om det som var. The Organ Works
Dirkjan van der Linde is represented at this year’s biennial with an aural sculpture consisting of an old electric organ, placed on its side and partially fitted with medium-density fibreboards that cover the organ’s keys and pedals, that is, its operative parts. The organ has thereby been divested of its original function, as it is no longer possible to play it. In its modified state, the organ resembles a round sculpture characterized by beautifully composed colours and shapes. The brown woodwork contrasts nicely with the bright boards, and the pattern in the fabric that covers the loudspeakers gives the work a touch of decoration. The sculpture has neither front nor back, but can be placed on all sides, in all positions, lying directly on the floor. This instrument has nonetheless not been entirely detached from its original function. A cable has been connected to a wall socket, and the organ continues to produce sound. One of the pedals has been permanently affixed so that the organ remains stuck on a single, continuous note. The sound that is thereby produced can only be adapted to the exhibition room by regulating the volume or changing the placement of the organ. The note is low and seems almost to hover in the room, as a reminder of what once was. |