Outside Everything Is Immeasurable, Part II
The installation Outside Everything Is Immeasurable, Part II consists of three large medium-density fibreboards that have been assembled as a backdrop. The fibreboards are covered with digital colour prints that create the illusion of an eighteenth-century interior. The artist employs the technique of trompe-l’œil, which attempts to fool the viewer’s gaze by making something two-dimensional appear to be three-dimensional. The viewer thereby gets the feeling of being inside an actual room. The use of trompe-l’œil culminated with the baroque period of the eighteenth century, although the technique was already employed in antiquity, for example in the mural paintings in Pompeii. And it is in fact Pompeii – the city that was buried by lava and volcanic ash – that lies at the heart of Nina Torp’s installation, for the room she is alluding to in her installation is the 1778 Pompeii Cabinet, located in Castle Luisium in Wörlitz, Germany. From 1748 on, the excavations in Pompeii had created a tremendous interest among contemporaries both in Pompeii in particular and classical art in general. Accordingly, Castle Luisium was constructed in a neoclassical style, complete with a cabinet dedicated to Pompeii. The walls of this cabinet depict copies of decorative frescoes from Pompeii, copies of Claudio Fabris’s mural paintings of the eruption of Mount Vesuvius in AD 79, as well as copies of prints that depict various destinations in Italy. Nina Torp has in other words created a copy of a room full of copies. Moreover, the decorative frescoes at Pompeii were also illusionistic paintings. Torp’s cabinet thereby becomes an illusion of an illusion of an illusion of an illusion. Several layers of time and reality thus become interwoven. The sole present-day component is the window in the backdrop’s wall. This is actually an opening in the wall, through which the viewer can peer out into his or her own contemporaneous world. |
Nina Torp
Outside everything is immeasurable, part II Installasjonen Outside everything is immeasurable, part II består av tre store MDF-plater stilt opp som en kulisse. Platene er dekket med digitale fargetrykk som illuderer et 1700-talls interiør. Kunstneren har benyttet seg av trompe-l'oeil; et forsøk på å lure betrakterens blikk ved å få noe som er todimensjonalt til å fremstå som tredimensjonalt. Betrakteren får følelsen av å befinne seg i et virkelig rom. Bruken av trompe-l'oeil nådde sitt høydepunkt i barokken på 1700-tallet, men vi kjenner til at teknikken ble brukt allerede i antikken, blant annet i veggmaleriene i Pompeii. Og nettopp Pompeii – byen som ble begravet av lava og vulkansk aske – er helt sentralt i Nina Torp sitt verk. Rommet hun illuderer er nemlig Pompeii-kabinettet i Luisium slott i Wörlitz, Tyskland fra 1778. Da utgravningene i Pompeii startet i 1748 skapte dette en enorm interesse i samtiden – for Pompeii spesielt, og for den klassiske kunsten generelt. I tråd med dette ble Luisium slott bygget i nyklassisistisk stil, med et eget kabinett tilegnet Pompeii. På veggene i dette kabinettet finnes kopier av dekorative fresker fra Pompeii, kopier av Claudio Fabris’ veggmalerier av Vesuvs utbrudd i år 79, samt kopier av grafiske trykk som fremstiller reisemål i Italia. Nina Torp har med andre ord laget en kopi av et rom fullt av kopier. De dekorative freskene i Pompeii var også illusjonsmalerier. Torps kabinett blir dermed en illusjon av en illusjon av en illusjon. Flere lag med tid og virkelighet blir vevd sammen. Det eneste elementet av nåtiden er vinduet i installasjonens fondvegg. Dette er en faktisk åpning i veggen, og gjennom den ser man ut i den virkeligheten betrakteren faktisk befinner seg i. |
