Method
Anna Daniell’s film Method is a slightly unconventional, humorous road movie. The film stars an abstract sculpture that takes off on a journey that turns into a kind of social transition, with the sculpture going from being a work of art to ending up as a rack in a video store. The film queries what actually is the difference between a work of art and a utility object – in this case a sculpture and a movie prop. Method cleverly brings to light certain mechanisms that determine how we value things, how random such evaluations can be, and how a given context can totally change how we perceive the selfsame object. The animation of lifeless objects is another phenomenon that Daniell contemplates in this movie. To what extent can an apparently inanimate object actively influence the real world? A well-known example can be found in Arthur C. Clarke’s 1968 novel 2001: A Space Odyssey, concurrently made into a movie by Stanley Kubrick, where the narrative commences with a colossal monolith whose magical powers bring about an evolutionary shift. Likewise, Daniell wants the sculpture in Method to possess a power that influences the unfolding narrative. Method is part of a larger project where Daniell explores the use of sculpture in narrative films. |
Anna Daniell
S for Skulptur Anna Daniells film S for skulptur fremstår som en litt utradisjonell og humoristisk roadmovie. Hovedrollen spilles av en abstrakt skulptur som legger ut på en reise som skal vise seg å være en slags klassereise. Skulpturen går fra å være et kunstobjekt i et galleri til å ende opp som stativ i en videobutikk. Filmen reiser spørsmål om hva som egentlig er forskjellen på et kunstobjekt og et bruksobjekt – i dette tilfellet en skulptur og en filmrekvisitt. På finurlig vis peker S for Skulptur på mekanismer som avgjør hvordan vi verdsetter ting, men også på hvor tilfeldig slike verdisettinger kan være og hvordan en kontekst totalt kan endre vårt forhold til ett og samme objekt. Besjeling av døde ting er et annet fenomen kunstneren dveler ved i denne filmen. I hvilken grad kan et tilsynelatende dødt objekt ha aktiv innvirkning på den virkelige verden? Et kjent eksempel finner vi i Arthur C. Clarkes roman 2001: A Space Odyssey fra 1968, filmatisert av Stanley Kubrick, hvor handlingen innledes av en stor monolitt hvis magiske kraft utløser et skifte i evolusjonen. På samme måte ønsker kunstneren at skulpturen i S for Skulptur skal fremstå som et aktivt objekt, heller en å være en livløs filmrekvisitt. S for Skulptur er del av et større prosjekt hvor kunstneren utforsker bruken av skulptur i narrativ film. |