Sculptural Positions
In Sculptural Positions, Kjetil Skøien stages his own local environment through photography. Using a tourist map of Oslo city centre, Skøien wandered the length and breadth of the Norwegian capital on the lookout for sculptural positions, that is, elements of artistic qualities that were not intended as art – objects and installations that have been left in the street, usually without function or meaning, the remains of a given act that stay there over time and that affect the area’s visual appearance. Over the span of a year he managed to traverse every street on the map, and for every fifteen or twenty metres he turned around to see what he would have seen coming from the opposite direction. As a result, new buildings, shops, and not least sculptural details came into view. Skøien documented these wanderings through around sixty photographs covering a 22 m-long wall in the Vigeland Museum. The photographs, whose titles allude to the given street where they were taken, are exhibited alongside the tourist map that was used. Skøien’s project is about rediscovering the local community, and also about presence. Moreover, it raises thought-provoking questions about how we see things: When we move around in a familiar landscape, we are mentally inclined to see what we have always seen. Every once in a while we will discover something new, something we have not noticed before, but that perhaps has always been there. Why haven’t we seen that thing before? But in other contexts, for example when viewing something that has been defined as art, we gladly focus on minute details and unfamiliar elements. It is this inquisitive gaze that Skøien uses on his surroundings, thus dissolving the partition between what is inside and what is outside the defined sphere of art. |
Kjetil Skøien
Skulpturelle posisjoner I Skulpturelle posisjoner iscenesetter Kjetil Skøien sitt eget nærmiljø gjennom fotografiet. Med utgangspunkt i et turistkart over Oslo sentrum har Skøien vandret hovedstaden på kryss og tvers på leting etter skulpturelle posisjoner; elementer med kunstneriske kvaliteter som ikke er tenkt som kunst. Objekter og installasjoner som er etterlatt i gatene, som oftest uten funksjon eller mening; rester etter en handling som står der over tid og som påvirker stedet visuelt. I løpet av ett år har han gått alle gatene i kartet, og for hver femtende – tjuende meter har han snudd seg for å se hva han ville ha sett hvis han hadde gått den andre veien. Nye bygninger, butikker og ikke minst skulpturelle detaljer har kommet til syne. Disse vandringene er dokumentert gjennom ca. 60 fotografier som dekker en 22 meter lang vegg i Vigeland-museet. Alle fotografiene har titler som refererer til gaten der de er tatt. Fotografiene er stilt ut sammen med turistkartet som ble brukt underveis. Prosjektet handler om å gjenoppdage nærmiljøet, men også om tilstedeværelse. Ikke minst reiser det interessante problemstillinger knyttet til måten vi bruker blikket vårt på. Når vi beveger oss i et kjent landskap er vi mentalt innstilt på å se det vi alltid har sett. Fra tid til annen oppdager vi noe nytt, noe vi ikke har lagt merke til tidligere, men som kanskje alltid har vært der. Hvorfor har vi ikke sett det før? I andre sammenhenger, for eksempel stående ovenfor noe som er definert som kunst, fokuserer vi gjerne på detaljene og på det ukjente. Det er dette blikket Skøien implementerer på sitt nærmiljø, og resultatet er at skillet mellom det som er utenfor og innenfor den definerte kunstsfæren viskes ut. |
