---

Untitled (Reversed Reflection)



Anders Sletvold Moe’s work Untitled (Reversed Reflection) in Frogner Park playfully interacts with Vigeland’s sculpture The Triangle. In Moe’s work the base has been turned on its head, giving the impression that a sculpture has been buried in the ground. The work seems thus to be a reversed reflection and a sort of invisible or hidden monument.

Untitled (Reversed Reflection) also clearly refers to minimalism, where Moe is more interested in the shape of the base as an object than in Vigeland’s figurative sculpture. If we consider the base as a work of art in its own right, minimalist sculptors such as Donald Judd, Robert Morris, and John MacCracken spring readily to mind.

The piece also alludes to Barnett Newman’s Broken Obelisk from 1964, an archaic and enigmatic sculpture based on the obelisk shape familiar from Ancient Egypt. Conceptually, Moe’s work is part of a family of works stemming from the Italian artist Piero Manzoni’s Socle du Monde (The Base of the World) from 1961, which also features an upside-down base that seemingly supports or presents the actual world.

Anders Sletvold Moe

Untitled (Reversed Reflection)


Anders Sletvold Moes verk Untitled (Reversed Reflection) i Frognerparken går direkte og lekent i dialog med Vigelands skulptur Triangelet. I Moes arbeid er sokkelen snudd på hodet og man kan tenke seg at en skulptur nå er begravd under bakken. Untitled (Reversed Reflection) fremstår som en omvendt speiling, og som et slags usynlig eller skjult monument.

Untitled (Reversed Reflection) har også en klar minimalistisk referanse, der Moe er mer interessert i formen på sokkelen som objekt, enn til den figurative Vigeland-skulpturen. Betrakter man sokkelen som et selvstendig verk er det lett å tenke på minimalistiske skulptører som Donald Judd, Robert Morris og John MacCracken.

I denne konkrete formen er det også en klar direkte referanse til amerikanske Barnett Newmans Broken Obelisk fra 1964 som er en arkaisk og gåtefull skulptur som tar utgangspunkt i former vi kjenner fra antikkens Egypt. Idémessig inngår Moes verk i en familie av arbeider med utgangspunkt i den italienske kunstneren Piero Manzonis Socle du Monde (The Base of the World) fra 1961. Her er også sokkelen snudd opp ned som om den støtter eller presenterer den faktiske verden.