|
Aurora Passero
Positions Med dette stedsspesifikke arbeidet ønsker Aurora Passero å gå i dialog med både arkitekturen i museet og Gustav Vigelands fonteneskulpturer. I størrelse, og gjennom sin inngripen i rommet, utgjør Positions en monumental installasjon. Men Passeros tekstiler viser en annen monumentalitet enn den vi finner hos Vigeland. I hans skulpturer er det de kraftige, stiliserte kroppene, de mer enn legemstore figurene og verkenes storslåtte fortellinger om liv, kjærlighet, konflikt og død som utgjør det monumentale. Passeros verk har derimot noe lett og bevegelig over seg. De tynne tekstilene og de lyse fargene gir arbeidet preg av noe feminint og skjørt, nærmest flyktig, som skaper en spenning mot de maskuline skulpturene. Samtidig kommuniserer verket med arkitekturen og gipsskulpturene gjennom fargebruken, som er spesielt tilpasset dette rommet. Sammenlignet med Vigelands figurative, hvite skulpturer fremstår Passeros tekstiler som abstrakte malerier, som redefinerer rommet og fremhever skulpturenes uutgrunnelige karakter. Positions
In this site-specific piece, Aurora Passero aims to interact with both the museum’s architecture and Gustav Vigeland’s fountain sculptures. By virtue of its size and presence in the room, Positions is a monumental installation. But Passero’s textiles of woven and dyed nylon embody another type of monumentality than the one associated with Vigeland. In Vigeland’s sculptures, it is the powerful, stylized bodies, the larger-than-life figures, and the works’ epic narratives of life, love, conflict, and death that constitute their monumentality. In contrast, Passero’s piece is characterized by its touch of lightness and mobility. The thin textiles and bright colours allude to femininity and fragility and perhaps even transience, creating a tension that contrasts with Vigeland’s masculine sculptures. Moreover, the piece communicates with the museum’s architecture and plaster casts through its use of colour, which has been specifically adapted to the Fountain Room. Compared with Vigeland’s figurative, white sculptures, Passero’s textiles seem almost to be abstract paintings that redefine the room and emphasize the inscrutable nature of the sculptures. |
