The Fat of the Land
Tore Reisch’s sculptures are often dystopian visualizations where the harmony between nature and culture seems disrupted or to have failed completely. The sculpture The Fat of the Land consists of a base (or a sort of floor) of pine panelling, a rectangular clump of densely packed soil, and some old, notched logs. These three elements have been joined together almost seamlessly, as though they have grown forth from one another. The various parts of the sculpture can be understood as a sort of vertical section, taken by some future archaeologist, of erstwhile materials used in architecture and construction. In this sculpture, Reisch highlights the slow evolution of nature and the more rapid development of culture and technology. By using the various materials as symbolic markers of time, he thereby conjures up a poetic criticism of how the world has evolved from more manual, immobile, and immediately local communities to large-scale capitalist conglomerations. |
Tore Reisch
The Fat of the Land Tore Reisch’ skulpturer er ofte dystopiske visualiseringer hvor harmonien mellom natur og kultur fremstår som forstyrret eller mislykket. Skulpturen The Fat of the Land består av en sokkel eller et slags gulv av furupanel, en rektangulær klump med tettpakket jord og gamle laftede stokker. Disse tre elementene er ført sammen på en nesten sømløs måte, som om de har vokst ut av hverandre. Skulpturens ulike deler kan forstås som historiske materialer knyttet til arkitektur og byggeteknikk i et slags fremtidig arkeologisk vertikalsnitt. Kunstneren peker her på naturens langsomme evolusjon og på en raskere utvikling knyttet til kultur og teknologi. I The Fat of the Land skaper kunstneren både et poetisk og et kritisk uttrykk for hvordan verden har utviklet seg fra manuelle, mer stedbundet og kortreiste små samfunn til et kapitalistisk storsamfunn, gjennom å bruke de ulike materialene som symbolske tidsmarkører. |