|
Hanne Friis
Portal Portal er et stedsspesifikt arbeid montert på den lille balkongen i sal 9 i Vigeland-museet. Balkongen er plassert over inngangen til Fontenesalen, og arbeidet, som delvis henger ned langs sidene til døråpningen, fremstår som en portal betrakteren kan bevege seg gjennom. Arbeidet er laget av naturfarget bomullslerret som er formet ved hjelp av en spesiell folde- og sømteknikk, en svært tidkrevende prosess der stoffet blir presset sammen til en kompakt masse. Stoffet fremstår som organisk, lik en vekst som nærmest velter ut i rommet. Portal kan minne om barokke skulpturer, og står således i sterk kontrast både til den nyklassisistiske arkitekturen i museet, og til Gustav Vigelands verker som befinner seg i det samme rommet. Vigeland var en stor beundrer av den klassiske kunsten og hadde lite til overs for nettopp den voldsomme bevegelsen man finner i barokk kunst. Sammenstilt med dynamikken i portalen fremstår Vigelands skulpturer nærmest som sluttet og statiske i formen. Men portalen kommuniserer også i positiv forstand med Vigelands arbeider, og med arkitekturen rundt. Lerretet har blitt delvis bleket slik at det har ulike nyanser av hvitt, lik gipsen i Vigelands skulpturer. Det monumentale rommet i hjertet av museet har noe høystemt over seg, som tas opp i den storslåtte portalen som har funnet sin naturlige plass i rommet. Portal
Portal is a site-specific piece mounted on the small balcony in room 9 of the Vigeland Museum. The balcony is located above the entrance to the Fountain Room, and the piece, which partially hangs down along the sides of the doorway, appears as a portal through which the spectator can move. Portal consists of a naturally dyed cotton canvas that has been shaped by means of a particular folding and stitching technique, wherein the material becomes compressed into a compact mass in a highly time-consuming process. This material seems organic, like some sort of plant or bush that almost pours forth into the room. In its evocation of baroque sculptures, Portal forms a striking contrast both with the museum’s neo-classicist architecture and with Gustav Vigeland’s works in the same room. Vigeland greatly admired classical art and felt distaste for the exaggerated movement found in baroque art. Next to the dynamics of the portal, Vigeland’s sculptures seem almost closed and static. But the portal also communicates in a positive sense with both Vigeland’s works and the surrounding architecture. The canvas has been partially bleached so that it features various shades of white, similar to the plaster of Vigeland’s sculptures. The monumental room at the heart of the museum seems almost ceremonial, and this aspect is continued in the luxurious portal, which has found its natural placement in the room. |
