|
Sveinn Fannar Jóhannsson
Night Out Dress Down I parken utenfor Vigeland-museet viser Sveinn Fannar Jóhannsson fire frittstående, kubiske skulpturer i ulike størrelser bestående av sammenpressede klær. Skulpturene har sitt utgangspunkt i strekningen mellom kunstnerens bopel og atelier i Oslo sentrum. På et tidspunkt lot Jóhannsson seg fascinere av klesplagg som lå gjenglemt og forlagt langs veien, og tok med seg disse for arkivering. I løpet av ett år fant han 741 plagg som han systematiserte og fotograferte med fargekoder i et kartsystem. For å tvinge klærne sammen til frittstående skulpturer har Jóhannsson laget en pressmaskin. Ved hjelp av lastespenner er tekstilene presset og komprimert med flere tonns kraft. En tynn ramme av OSB-plater, som også er et sammenpresset materiale, er montert rundt for å holde klærne sammen. Formatet minner om sokler der selve kunstobjektet mangler, på samme måte som klærne mangler sin opprinnelige kropp eller eier. Tekstilene er fjernet fra sin naturlige funksjon på en kalkulert aggressiv måte, samtidig som det visuelle resultatet ikke kan beregnes når skulpturene plasseres ute i friluft til langsomt forfall i vær og vind, lignende Edvard Munchs «hestekur». Munch lot sine malerier stå ute over lengre perioder for at maleriene skulle få tydelige spor fra sol og regn. Jóhannssons skulpturer av sammenpressede tekstiler behandles på beslektet vis, men er i tillegg tilbake ved prosjektets utgangspunkt; «forlatt» utendørs i sitt «opprinnelige» miljø. Night Out Dress Down
In the park outside of the Vigeland Museum, Sveinn Fannar Jóhannsson is displaying four free-standing, variously sized cubic sculptures consisting of compressed clothes. The sculptures stem from the artist’s daily trek between his residence and his studio in the centre of Oslo. At some point in time, Jóhannsson became fascinated with clothes that lay lost and forgotten along the roadside, and he took these clothes with him for archiving. During a single year he found 741 items of clothing that he categorized and photographed in a colour-coded mapping system. Jóhannsson then created a pressing machine in order to force the clothes together into free-standing sculptures. By means of a ratchet tie down, the textiles were pressed and compacted with several tonnes of force. A narrow framework of oriented strand boards, which are themselves a compressed material, was then erected around the clothes in order to prop them up. The format brings to mind pedestals where the work of art itself is missing, similar to how the clothes have become detached from their original body or owner. The textiles have been removed from their natural function in a calculated, aggressive fashion, even as the visual result itself cannot be calculated when the sculptures are placed outdoors to slowly decay at the mercy of the elements. This is similar to Edvard Munch’s “kill-or-cure remedy”, wherein the Norwegian artist let his paintings remain outdoors for lengthy spans of time so that they could be visibly marked by sun and rain. Not only do Jóhannsson’s sculptures of compressed textiles undergo a similar process, they are also back at square one, seemingly abandoned outdoors in their original environment. |
